Member Login

Lost your password?

Registration is closed

Sorry, you are not allowed to register by yourself on this site!


Archive for the ‘Media’ Category

Casinoreklame og markedsføring på nett

Saturday, December 2nd, 2017

Nordmenn er blitt et casinospillende folk. Jakten på spenning, moro og de store gevinstene har gjort nettspill til en kjærkommen fritidsaktivitet. De siste årene har antallet nettcasinoer økt betraktelig, og nye aktører kommer på banen hver eneste måned.

Det kan være vanskelig for nye nettcasinoer å skille seg ut i mengden, finne sin plass på markedet og tiltrekke seg nye kunder. De fleste seriøse aktører, som for eksempel Videoslots, markedsfører seg selv godt og lager gode kampanjer som er tilpasset det norske markedet.

Kampanjer som fungerer

Videoslots har klart å posisjonere seg godt i et konkurranseutsatt marked. De har en særegen stil, og de leverer det markedsføringen lover. Videoslots har satt seg som mål å ha et av markedets beste utvalg av kvalitetsspill. Med langt over 1000 spill fra bransjeledende produsenter som NetEnt, Quickspin, Play’n GO, Betsoft og Microgaming kan man trygt slå fast at målet er nådd.

Hemmeligheten bak god markedsføring er å kjenne kundene sine. Det gjør Videoslots. De vet hva nye og erfarne casinospillere ønsker seg, og de leverer store premier, gode velkomsttilbud og fantastiske kundefordeler. Videoslots sin seneste markedsføringskampanje ga alle kunder 25 % cashback. Normalt er cashback-bonus forbeholdt VIP-kunder, så dette er på alle måter en god kampanje. Her sender Videoslots ut signaler om at alle kunder er viktig, og de viser at alle spillere fortjener VIP-behandling. Dette er en reklame som fungerer, og som er blitt tatt godt imot av forbrukerne.

I tillegg har Videoslots vist seg svært konkurransedyktig på velkomsttilbud. De generøse velkomstbonusene matcher markedets beste, og Videoslots har på en effektiv måte sørget for at de ikke er blitt spilt ut over sidelinjen av konkurrentene sine. Videoslots har valgt å presentere seg selv med seriøsitet og tyngde, og kampanjene deres viser at de elsker casinospill og casinospillere.

Markedsføring – Film og TV

Wednesday, July 8th, 2015

Tanken bak å produsere en reklamefilm er alltid å selge et produkt, men måten man selger på er ikke alltid så direkte som navnet skulle tilsi. Fra de første opplysningsreklamene – ‘såpe gjør deg ren’ – til Mad Men-tidas ‘hun vil ikke ha deg om du er skitten’ – til dagens forsøk på virale videoer – ‘se på dette dyret som blåser bobler etter å ha slikket på såpe ved et uhell’. Vi har gått gjennom mange stilskifter kun på idésiden, uten å begynne å snakke om visuell stil engang. En god reklamefilm kan være en kunstform, ment til å destillere tanker og idéer ned til formidling på så lite som tjue sekunder opp til noen minutter.

Våre norske publikumsfavoritter pleier ofte å spille opp på folkelige tanker om norskhet, eller bruke andre måter å skape fellesskapsfølelser på.

Årets gullfiskvinner

 

Det virker som om nordmenn er stolte av de mange forskjellige dialektene vi har, tross alt, med tanke på hvor mange reklamefilmer som forsøker å relatere ved å bruke sterke dialekter. Men det faller naturlig å bruke lofotværinger i en reklame for matprodusenten Lofoten. Denne reklamen spiller litt på tidligere reklamer som viser lokale væremåter som litt snåle, men overdriver konseptet og legger til et slagord som gjør den enda lettere å huske. Over halvparten av alle gullfiskvinnerne så langt har introdusert slike slagord og siden disse går tilbake fra denne reklamen til reklamer sent på nittitallet kan vi konkludere med at det ikke er en kortvarig trend. En annen ting å legge merke til er måten Lofoten også spiller humoristisk på det vanlige reklameargumentet der man bruker en autoritetsperson – en lege i dette tilfellet – til å selge produktet.

Et godt eksempel på Super Bowl-reklame

 

For å gå mer inn på bruken av slagord – som definitivt ikke er et særnorsk fenomen – er McDonalds ‘I’m Lovin’ It’ et interessant eksempel, siden det er et kombinert slagord og jingle, eller lydlogo. Det er lenge siden dette ‘lydlogoslagordet’ ble tatt i bruk og det er verdt å få med seg hvordan utviklingen av McDonalds ‘Lovin’ skjer. Det er kanskje ikke mulig å registrere eierskap over et dialektsord som ‘Lovin’, men på samme måte som Apples måte å putte en i- foran egennavn (iPhone, iPod) er ordet nå så sterkt assosiert med McDonald at de kan bruke det på egen hånd som i denne reklamefilmen. Idéen er åpenbart å gjøre slik at ‘Lovin’ ikke lenger bare referer til at man elsker smaken på McDonalds mat, men også at idéen om å elske familien sin på en eller annen måte har noe med McDonalds å gjøre. Vi er kanskje mer vant til assosiasjonsreklame på andre områder – Tines sponsing av sportsarrangement, for eksempel – men det er uten tvil effektivt.

Personlig og direkte relatering

 

I de forrige to eksemplene så vi hvordan reklameskaperne arbeider når de prøver å relatere til store, varierte publikumsgrupper – til det ekstreme i McDonalds tilfelle. McDonald brukte noe så universalt som kjærligheten til familien og Lofoten fokuserte på det særnorske. Disse to reklamene fra Full Tilt er gode eksempler på hva man kan gjøre når man har et klart definert publikum – Pokerspillere i dette tilfellet. FullTilt appellerer direkte til spilleren ved å la pokerspilleren selv være fortellerstemmen i reklamefilmen. De bruker felleskapsargumentet effektivt på denne måten: «Vi pokerspillere liker…». Og de går direkte til kjernen i det pokerspill handler om – begge videoene tar opp følelsen rundt en spesifikk del av en runde med poker.

 

For kontrast

 

Det er ingen tvil om at Full Tilts reklame er rettet mot menn i akkurat dette tilfellet. På samme måte som vi får høre den røffe pokerspillerens interne monolog i deres reklame får vi i denne reklamen fra Nike høre en tilsvarende monolog fra en annen gruppe. Forskjellen er at der Full Tilt bruker stemmen man ‘burde’ høre i et stresset situasjon – kontrollert stemme, kanskje en smule nedlatende mot motstanderen, full av selvtillit – prøver Nike å være mer realistisk – stemmene er usikre, distraherte, men overkommer også disse følelsene. To måter å inspirere på, to forskjellige typer publikum.

Pressens offentlighetsutvalg

Tuesday, June 23rd, 2015

4599590-businessman-writing-on-paper-notes

Pressens offentlighetsutvalg består av journalister, redaktører og andre som har hatt tilknytning til media. Utvalgets oppgave er å jobbe for innsynsrett og tilgang til informasjon for journalister og redaktører slik at hver redaksjon kan publisere det de mener er samfunnstjenlig informasjon. Møter i kommunal regi – kommunestyremøter, havnestyremøte, valgstyremøte og fylkesutvalgsmøter må alle holde møter for åpne dører. Skal dørene lukkes må det først vedtas av styret og vedtaket må kunne forankres i kommuneloven § 31, nr. 2, 3, 4 eller 5.

Domstolenes rettsmøter er også åpne møter og journalistene kan referere fra møtene som holdes. Skal møtene føres for lukkede dører kreves det også her et vedtak forankret i lovverket, unntaket er barne- og familiesaker – disse sakene går som regel for lukkede dører og omtale eller referat av slike saker, eller annen journalistikk rettet mot barn, blir ikke regnet som god presseskikk i følge Vær varsom plakaten.

På nettsidene til Norsk presseforbund (http://presse.no) finner du mye nyttig informasjon om hvordan du som journalist eller redaktør skal gå frem for å få innsyn i de forskjellige offentlige rom. Her finnes også link til søknadsskjema som kan lastes ned der det kreves særskilt tilgang og journalister og redaktører kan få tildelt eget passord og brukernavn.

Klage til Pressens Faglige Utvalg (PFU)

Sunday, June 21st, 2015

627803-writing-a-letter

Hvis du mener avisa eller andre medier har omtalt en sak på en måte du mener er krenkende for deg eller andre kan du sende en klage til PFU. En klagesak må sendes PFU innen seks måneder etter at saken ble publisert i media og det tar tre til fire måneder før klagen er ferdigbehandlet og PFU kommer med uttalelse i saken. Klagesaken blir vurdert til «brudd», «ikke brudd» og i noen tilfeller «kritikkverdig». Har mediet fått en klagesak som er fellende (brudd) eller kritikkverdig, plikter mediet, så raskt som mulig, å offentliggjøre dette på en godt synlig plass eller i god sendetid.

En klage til PFU må leveres skriftlig og på nettsidene til PFU finner man et eget klageskjema som kan lastes ned. Her finner du også en oversikt over saker som tidligere har vært behandlet i utvalget – dermed at du kan se om lignende saker har vært behandlet før og hva som ble utfallet i disse sakene før du eventuelt sender inn din klage. Dette er også nyttig informasjon for journalister og andre som jobber innenfor mediebransjen i dag.

Ønsker klager å være anonym i forhold til offentliggjøring vil utvalget behandle dette i hvert enkelt tilfelle.

Redaktørplakaten og Tekstreklameplakaten

Friday, June 19th, 2015

7486868-side-view-of-casual-photo-editors-working-on-computer

I tillegg til Vær varsom-plakaten arbeider redaktørene også etter retningslinjene i Redaktørplakaten. Redaktøren har nemlig det fulle og hele ansvaret for at det som kommer ut i pressen er samfunnstjenlig. Det skal være klart for enhver hva som er fakta, informasjonsformidling, reportasje eller hva som er vurderinger og meninger fra mediets (avis, radio, TV, internett) side. Det skal heller ikke stride mot redaktørens overbevisning. Redaktørplakaten er en avtale mellom Mediebedriftenes Landsforening og Norsk Redaktørforening vedtatt første gang i oktober 1953 og senere revidert to ganger – i 1973 og sist i 2004.

Tekstreklameplakaten fremstår ikke lenger som en egen «plakat» da den i juni 2015 ble innlemmet i pressens Vær varsom-plakat. I Vær varsom plakatens punkt om Integritet og troverdighet, fremheves punkter som skal setter et klart skille i mellom hva som er reklame og hva som er journalistikk. Inneholder et program for eksempel produktplasseringer skal dette komme klart frem. Journalistene skal heller ikke la seg påvirke eller motta ytelser for å promotere et produkt uten at publikum blir gjort oppmerksom på at dette er å anse som reklame. Det skal i det hele være et klart skille mellom markedsavdelingens arbeid og det redaksjonelle arbeidet i mediene.

Vær varsom-plakaten

Wednesday, June 17th, 2015

4247832-empty-screen-camera

Vær varsom-plakaten er utarbeidet av Norsk Presseforbund og har vært retningslinjer i Norsk presse helt siden 1936 – da den ble vedtatt for aller første gang. Opp igjennom årene har Vær varsom-plakaten blitt revidert flere ganger, og den ble sist revidert i 2015 da om regler i forhold til tekstreklame. Punktene i Vær varsom-plakaten inneholder selvpålagte regler og etiske retningslinjer når det kommer til publisering – enten det er i avis, radio, TV eller internett.

Pressens faglige utvalg (PFU) er Norsk Presseforbunds eget klageorgan i forhold til blant annet «vær varsom plakaten». Utvalget har til sammen sju representanter – to fra Norsk Journalistlag, to fra Norsk Redaktørforening og tre fra allmennheten. Utvalget behandler klager som kommer inn i forhold til den Norske mediehverdagen og kommer med en offentlig uttalelse i forhold til klagen. Utvalget har dessuten ti varamedlemmer. PFU behandler også klager som måtte komme i forhold til media under utøvelse av sin selvpålagte informasjonsplikten.

Alle journalister og redaktører plikter å sette seg inn i Vær varsom plakatens retningslinjer i forhold til publisering av nyhetsstoff. Vær varsom plakaten består av fire hovedpunkter:

  1. Pressens samfunnsrolle
  2. Integritet og troverdighet
  3. Journalistisk atferd og forholdet til kildene
  4. Publiseringsregler

Alle de fire hovedpunktene har underpunkter. Vær varsom plakaten finner du på presse.no.

K-nyheter

Monday, June 15th, 2015

486125-news-reporter-in-live-transmission

K-nyheter er nyheter som handler om krise, krig, katastrofer, konflikt og i noen tilfeller kuriositet og for enkelte deler av verden er det nesten disse nyhetene som blir presentert for resten av verden. Man sier at nyhetene går fra nord til sør – der nord er den rike delen av verden og sør representerer utviklingsland – land med bistandsbehov – ikke-industrialiserte land. Selv om «sør» har den største befolkningsandelen blir ofte nyhetsbildet på verdensbasis produsert og presentert av mindretallet i nord, og de store nyhetsbyråene i verden sitter med stor makt i forhold til hvordan vi oppfatter verden. De 52 landene som utgjør kontinentet Afrika kan sjelden skilte med verdensnyheter av økonomisk eller politisk art – her må det en såkalt «K-nyhet» til for at landet skal «synes» i verdenspressen.

K-nyheter fra «sør» blir dessuten ofte presentert med «folkemassen» og dermed litt upersonlige – for eksempel flyktninger som går i tog på vei til et forhåpentligvis bedre liv eller et oversiktsbilde av en flyktningeleir – mens i Norge blir k-nyhetene ofte mer personlige – vi får et innblikk i ofrenes personlige tap og lidelser i igjennom intervjuer og bilder. Det blir på en måte «vi» – som vi kjenner og kan identifisere oss med og «de andre» – folkemassene i sør.

Makten i meda

Saturday, June 13th, 2015

313117-dv-camcorder

Montesquieu var statsrettsfilosofen som foreslo en tredeling av statsmakten og han mente at disse skulle virke uavhengig av hverandre. Filosofen delte makta i «Den lovgivende makt», «Den utøvende makt» og «Den dømmende makt». I Norge vil det si Stortinget, regjeringen og domstolene.

Mediene blir ofte kalt «den fjerde statsmakt» fordi mediene har meget stor makt i dagens samfunn. Mediene drives uavhengig av staten og de er på en måte maktens voktere. Om med makt følger det også ansvar. Alle parter i en sak har for eksempel rett til å bli hørt eller uttale seg om sin side av en sak – uten at journalistenes egne personlige meninger kommer frem. Derfor må også mediene passe på seg selv også – det kan av og til være vanskelig å forholde seg nøytral i forhold til nyhetene som presenteres.

De fleste mediene jobber etter, eller forholder seg til, vær varsom-plakaten som er utarbeidet av Norsk Presseforbund (Medie-Norges fellesorgan) som blant annet inneholder følgende punkt:

1.4. Det er pressens rett å informere om det som skjer i samfunnet og avdekke kritikkverdige forhold. Det er pressens plikt å sette et kritisk søkelys på hvordan mediene selv fyller sin samfunnsrolle.

I tillegg har redaktørene en egen «redaktørplakat» og forholde seg til i hverdagen.

Endrer utdanningen for journalistene

Thursday, June 11th, 2015

639616-at-the-lecture

Etter at samfunnet for alvor har blitt digitalisert kommer nyhetene raskt ute på nett. Tidligere kunne det gå nesten et døgn før nyhetene slapp ut i mediene – mens nå får du nyhetene nesten umiddelbart – via nettet. Dette har gjort at utdanningsinstitusjonene har måttet tenke nytt om sine studier. Nå har for eksempel Universitetet i Bodø kuttet ut tidligere tredeling av studiet. Der studentene før kunne velge mellom avis,- TV- eller radiojournalistikk, med hver sin grunnutdanning, blir de nå forberedt for den nye digitale mediehverdagen, som inkluderer både tekst, bilde, video.

Den nye raske medieverden betyr også at journalistene må øke produksjonstempoet – og nyhetene kan like gjerne være laget med kun mobiltelefon som verktøy. Det blir vanskeligere og «sitte på» saken sin i lengre tid – nå må den ut. Ulempen med det høye tempoet i mediebransjen kan bli kvaliteten på det som publiseres. Tiden journalistene tidligere hadde til rådighet for å kvalitetssikre sine saker blir borte når tempoet settes opp. Teknikker, metoder og innfallsvinkler på nyhetsstoffet – som kanskje kan forenkle hverdagen til de nye journalistene bør derfor innlæres allerede under studietiden. Mediebransjen er inne i en meget spennende utvikling – så her gjelder det for journalistene «å henge med i svingene».

Skrive nyheter

Tuesday, June 9th, 2015

242254-typing-on-a-grey-keyboard

Journalisme er et veldig spennende yrke, og tusenvis av nordmenn velger denne studieretningen når de går ut av videregående. Det er noe spesielt med å skrive nyheter, noe som tiltrekker seg mye interesse blant befolkningen i de fleste land. Når man skriver nyheter, har man en plikt å gjøre overfor menneskene som leser. Man må gi en komplett oversikt over diverse fakta, gi et godt innblikk i det som foregår, samtidig som man må huske på å være upartisk. Dermed er ikke journalistyrket for alle – man må være forberedt på å se og høre grufulle ting uten å «velge side» eller blande inn følelser.

Gode kilder

Dessverre har mange nyhetskanaler per i dag forandret seg til nærmest det ugjenkjennelige, og de fleste store aviser velger å skrive såkalte «gule» artikler, der journalistene får penger eller andre goder for å skrive bra eller dårlig om visse personer og begivenheter. Mennesker blir fortalt hva de skal se og føle, i stedet for å få muligheten til å tenke selv. Dermed har tiden kommet for at en ny bølge med frittenkende, uavhengige journalister oppstår. Journalister som vil skrive nyheter fulle av sannhet, nyheter uten svartmaling. Når man skriver nyheter må man nemlig ha kilder, og kildene bør helst komme fra alle parter. Slik får man et balansert bilde av det som skjer, og menneskene som leser artikkelen får gjøre opp sine egne meninger.