Member Login

Lost your password?

Registration is closed

Sorry, you are not allowed to register by yourself on this site!


Markedsføring – Film og TV

Tanken bak å produsere en reklamefilm er alltid å selge et produkt, men måten man selger på er ikke alltid så direkte som navnet skulle tilsi. Fra de første opplysningsreklamene – ‘såpe gjør deg ren’ – til Mad Men-tidas ‘hun vil ikke ha deg om du er skitten’ – til dagens forsøk på virale videoer – ‘se på dette dyret som blåser bobler etter å ha slikket på såpe ved et uhell’. Vi har gått gjennom mange stilskifter kun på idésiden, uten å begynne å snakke om visuell stil engang. En god reklamefilm kan være en kunstform, ment til å destillere tanker og idéer ned til formidling på så lite som tjue sekunder opp til noen minutter.

Våre norske publikumsfavoritter pleier ofte å spille opp på folkelige tanker om norskhet, eller bruke andre måter å skape fellesskapsfølelser på.

Årets gullfiskvinner

 

Det virker som om nordmenn er stolte av de mange forskjellige dialektene vi har, tross alt, med tanke på hvor mange reklamefilmer som forsøker å relatere ved å bruke sterke dialekter. Men det faller naturlig å bruke lofotværinger i en reklame for matprodusenten Lofoten. Denne reklamen spiller litt på tidligere reklamer som viser lokale væremåter som litt snåle, men overdriver konseptet og legger til et slagord som gjør den enda lettere å huske. Over halvparten av alle gullfiskvinnerne så langt har introdusert slike slagord og siden disse går tilbake fra denne reklamen til reklamer sent på nittitallet kan vi konkludere med at det ikke er en kortvarig trend. En annen ting å legge merke til er måten Lofoten også spiller humoristisk på det vanlige reklameargumentet der man bruker en autoritetsperson – en lege i dette tilfellet – til å selge produktet.

Et godt eksempel på Super Bowl-reklame

 

For å gå mer inn på bruken av slagord – som definitivt ikke er et særnorsk fenomen – er McDonalds ‘I’m Lovin’ It’ et interessant eksempel, siden det er et kombinert slagord og jingle, eller lydlogo. Det er lenge siden dette ‘lydlogoslagordet’ ble tatt i bruk og det er verdt å få med seg hvordan utviklingen av McDonalds ‘Lovin’ skjer. Det er kanskje ikke mulig å registrere eierskap over et dialektsord som ‘Lovin’, men på samme måte som Apples måte å putte en i- foran egennavn (iPhone, iPod) er ordet nå så sterkt assosiert med McDonald at de kan bruke det på egen hånd som i denne reklamefilmen. Idéen er åpenbart å gjøre slik at ‘Lovin’ ikke lenger bare referer til at man elsker smaken på McDonalds mat, men også at idéen om å elske familien sin på en eller annen måte har noe med McDonalds å gjøre. Vi er kanskje mer vant til assosiasjonsreklame på andre områder – Tines sponsing av sportsarrangement, for eksempel – men det er uten tvil effektivt.

Personlig og direkte relatering

 

I de forrige to eksemplene så vi hvordan reklameskaperne arbeider når de prøver å relatere til store, varierte publikumsgrupper – til det ekstreme i McDonalds tilfelle. McDonald brukte noe så universalt som kjærligheten til familien og Lofoten fokuserte på det særnorske. Disse to reklamene fra Full Tilt er gode eksempler på hva man kan gjøre når man har et klart definert publikum – Pokerspillere i dette tilfellet. FullTilt appellerer direkte til spilleren ved å la pokerspilleren selv være fortellerstemmen i reklamefilmen. De bruker felleskapsargumentet effektivt på denne måten: «Vi pokerspillere liker…». Og de går direkte til kjernen i det pokerspill handler om – begge videoene tar opp følelsen rundt en spesifikk del av en runde med poker.

 

For kontrast

 

Det er ingen tvil om at Full Tilts reklame er rettet mot menn i akkurat dette tilfellet. På samme måte som vi får høre den røffe pokerspillerens interne monolog i deres reklame får vi i denne reklamen fra Nike høre en tilsvarende monolog fra en annen gruppe. Forskjellen er at der Full Tilt bruker stemmen man ‘burde’ høre i et stresset situasjon – kontrollert stemme, kanskje en smule nedlatende mot motstanderen, full av selvtillit – prøver Nike å være mer realistisk – stemmene er usikre, distraherte, men overkommer også disse følelsene. To måter å inspirere på, to forskjellige typer publikum.